Den glemte parken

Ved Kristiansands innfallsport, dersom man kommer med kollektiv transport, via buss, båt eller jernbane, ligger Børsparken.

Plassert mellom rutebilstasjonen, havna, den italienske restauranten La Famiglia, Handelens hus og Ernst hotell/ taxiholdeplassen, kunne den vært en perle som innyndet til sosialisering, til fornøyelig parkliv, en piknik i det grønne, et slag sjakk i sola, eller kanskje en konsert.

I stedet ligger parken øde hele året, som en skamplett for byen. Kun unntaksvis stikker gjerne noen innom for å lufte bikkja si, som gjerne ligger igjen sine «visittkort». Etter det knuste glasset å dømme, fungerer nok området som sporadisk gjemmested for drankere og nattens utelivsgjengere.

En sommerdag ser man en sjelden gang én og annen person som inntar matpakken på en av de to ramponerte rastebenkene. Ellers er det folketomt.

Etter at fontenen ble fjernet, sikkert med tanke på allmennhetens sikkerhet, minner parken mer om en gravplass enn en offentlig park. Blomsterbedene hjelper lite når høstløvet blir liggende, gjerdet som omslutter parken er i ferd med å falle ut mot det allerede smale fortauet langs Vestre Strandgate, koblingbokser mangler dører og den fredede blodbøken har fått vokse seg så svær at den overskygger nesten hele friområdet. Det siste er spesielt ille når parken ikke er opplyst. Den manglende belysningen gjør nemlig at folk kvier seg til å gjennom den etter mørkets frembrudd.

På den andre enden av skalaen har Wergelandsparken blitt oppgradert for millioner av kroner. Alt Børsparken har fått er blomster – som for å si kondolerer.

Selv Barbarkvinden skuer med en sørgmodig mine over Børsparken, der hun står.

—

Denne lederen var på trykk 14. oktober 2021.