Birger Arnesen fra Søgne: Heroisk sjøinnsats for Norges sak under krigen
Han seilte i konvoi på norske skip fra krigens begynnelse og over to år frem i tid. Han fortsatte som styrmann og navigatør på båtene til berømte og renommerte Shetlandsgjengen som fraktet våpen, ammunisjon og agenter fra England til Norge og flyktninger andre veien. Dette er Søgne-mannen Birger Arnesens krigshistorie, samlet og systematisert av sønnen Odd Arnesen.
Høsten 2022 har den innsatsen som krigsseilerne la ned for Norges sak under krigen fått ny aktualitet med filmen «Krigsseilerne». Nye generasjoner har fått et innblikk i hverdagen til norske sjøfolk, som med stor fare for sitt eget liv bidrog så sterkt i de fem krigsårene for å sikre at de allierte kunne vinne krigen mot Hitler og Nazi-Tyskland.
Faren for å bli torpedert av tyske ubåter, eller bombet av tyske fly gjorde at jobben de gjorde, medførte intense påkjenninger og høy stressfaktor, men de holdt ut. De kjempet tross alt Norges sak.
Artikkelen fortsetter under bildet.
68.872 sjømenn på norske skip
Over 37.000 norske sjømenn jobbet på norske skip under krigen. I tillegg kom alle dem som var av andre nasjonaliteter, være seg Ecuador, Spania, Egypt, India, Kina, Japan, England og Amerika, for å ha nevnt noen eksempler. Alt i alt seilte 68.872 sjømenn på norske skip. Birger Arnesen fra Søgne var en av dem som har skrevet seg inn i norsk sjøkrigshistorie.
Birger Arnesen mønstret på den 13. september 1939 som 3. styrmann og telegrafist om bord på S/S Acasta av Farsund. Da Norge kom med i krigen, lå skipet til kai i New York. Skipet ble gråmalt og konvoiseilasen på Atlanteren startet.
Mange ble torpedert
– Det ble mange og harde turer, og mange båter ble torpedert, skrev Birger Arnesen da han etter krigen noterte hva han hadde vært med på under krigsårene.
– Far tok vare på det meste, være seg papirer, sertifikater, nedtegnelser, fotografier og mye annet. Jeg ønsket å samle hans historie, forklarer Odd Arnesen som har presentert farens historie i en egen bok slik at slekt og etterkommere kan minnes hva Birger Arnesen var med på under 2. verdenskrig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Far fortalte ikke så mye, men litt mer da han ble eldre. Han ønsket ikke å si for mye. Han var redd for at noen ville oppfatte det han fortalte som skryt. Far var en stille, rolig og ydmyk mann, ikke så voldsom i ord, men viljesterk og ekte.
Hjelpsom og redelig
– Han var hjelpsom og redelig på alle måter, hadde et godt humør og et solid glimt i øyet, sier Odd Arnesen.
– Vår første konvoi gikk fra Halifax i Amerika lille julaften 1940 i en forrykende snøstorm. Vi var 23 båter, men bare 11 kom samlet fram til Liverpool, skriver Birger Arnesen kort og konsist. Man kan bare ane hvilke påkjenninger og opplevelser han og mannskapet må ha vitne til og opplevd underveis.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Siden ble det flere konvoier, og på en av turene var hundre båter med i konvoien. På hver tur var det uvisst om konvoiene ville støtte på det tyske slagskipet Bismarck som seilte på Atlanteren, på utkikk etter allierte konvoier som skipet kunne angripe.
– Jeg synes det er et mirakel at vi gikk klar av Bismarck, skriver Arnesen om skipet som senere ble senket av allierte krigsskip 24. mai 1941.
Konvoiene kom ofte under angrep, og for Birger Arnesen og mannskapet om bord på båtene han seilte på, gikk det bra, selv om det kunne være nære på.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– En gang vi kom fra Trinidad, var det nære på. Det var fint vær, og på blanke formiddagen kom en torpedo rett mot oss på tvers. Den gikk veldig høyt, så den var lett å se. Den forsvant under akterenden og kom fra på den andre siden, og forsvant ut i intet, skriver Arnesen.