Gledessprederen på veien

ÅSANE: Folkevognbobla er alles gledesspreder, spesielt Alice Lihaugs. Hun måtte helt til Finnsnes for å finne sin drømmebil.

Den holder seg godt for alderen, som om den har stått på en love hele sitt liv. Forrige eier hadde den stående på et lager og kjørte bobla kun til og fra EU-kontroll.

Ingenting er skiftet ut, bortsett fra lakken på panseret.
– Lakken var så tynn. Den ble skadet da jeg skulle polere den for to år siden.

Alice Lihaug fra Åsane er den stolte eier av en 1969-modell Volkswagen Type 1, 1300.
Type 1 var det VW kalte boblene. Benevnelsen 1300 henviser til kubikken.

God stand

Om viftereima er byttet ut av en tidligere eier vet Alice ikke, men den har ikke trengt noe vedlikehold i sitt nye eierskap – før nå. Hun har hatt den siden august 2019.
– Den var i tipp topp stand da jeg kjøpte den. Setene var hele, og den hadde kun gått 45 000 km. Jeg merket at den lekket bensin forleden dag, så det må vi fikse fort. Nå er det bare å få henne på bukken og stelle med henne.

Inspirert av Herbie

Hun måtte helt til Finnsnes for å finne sin Bella, som hun har kalt bobla.
– Mannen min fløy opp og tok hurtigruta med den ned igjen. Jeg hadde alltid ønsket meg en slik siden jeg var liten og så på Herbie-filmene, men hadde ikke kunnskapen til å eie en slik. Det endret seg da jeg giftet meg. Brudeparet ble hentet av Bella.

God å kjøre

Bella trives best i 70/kmt.
– Jeg få henne opp i 110 km/t, hvilket tar en liten evighet, men da klager hun. Da kjenner jeg at motoren jobber veldig. Den er fantastisk å kjøre helt vanlig med. Småturer i byen er overraskende behagelig. Ungene digger å sitte på. Det er bare min mann og jeg som får kjøre den.

Akkurat nå er det den eneste bilen hun har, hvis hun ikke låner mannens.
– Jeg har akkurat solgt Leaf´en min, mener på jakt etter en Hyundai Kona.

Mannen har også en veteran – en Toyota Corolla GT.
– Veteranbilene har prioritet over de nyere bilene, og får stå tørt i garasjen. Bruksbilene må stå ute.

Bringer frem smil

Det beste med å eie en boble er at den får folk til å smile.
– Det er mange som smiler og peker, og mange som tar kontakt for å mimre og dele minner. Man må også smile når man kjører med den, svarer den blide bilføreren.

Redd for å bruke den

Vinterdekk og deler er ikke noe problem å få tak i.
– Da jeg trengte nytt deksel til baklykta, og ny pære, var det enkelt. Jeg har en tak-grind men er ikke fornøyd med den. Derfor er jeg på jakt etter en med trespiler. Det finnes heldigvis utallige nettforum hvor man kan søke råd.

Dessverre er Bella altfor lite på veien.
– Jeg kjører nesten aldri med den. Jeg er vel litt redd for å bruke den for mye. Jeg vil jo ta best og lengst mulig vare på henne, men til 17. mai skal hun pyntes med flagg og bjørkeris.