Førtitallets firmabil – laget for overnatting

HØLLEN: Kurts 1940-modell Plymouth Business Coupe ble lansert med tanke på forretningsreisende i Nord-Amerika, men denne har ikke vært lengre enn til Lillesand etter den ble overhalt.

– Handelsreisende i USA brukte disse bilene på forretningsreise. De hadde vareprøvene med seg i bagasjerommet. De slo ned baksetet og overnattet i bilen. Derfor er modellen kalt Business Coupe.

Kjøpte den usett fra Danmark

Bilen kjøpte han i praksis usett. Kjøperen kom over bilen i Lyngby, Danmark under pandemien.
– Jeg så en annonse, helt tilfeldig, og tok kontakt med selgeren. Vi ble enige om at jeg skulle kjøpe den, men jeg kom jo meg aldri ned til Danmark på grunn av coronaen, forteller Kurt Bøhn fra Søgne om sin Plymouth fra 1940.

Bilen hadde ikke vært på veien på over 40 år, og stått i Danmark i 30 av dem, så dansken mente den kunne godt stå litt til.
– Det ble en åpning i august 2021. Da reiste jeg ned og hentet den og fraktet den hjem med en tilhenger. I forkant hadde jeg bare sett bilde av den. Den hadde stått i en garasje i påvente av en restaurasjon som aldri kom i gang.

Formene appellerte

Vi rakk ikke å stille spørsmålet før han røpte hva som lokket med denne 40-tallsmodellen:
– Det er formen som appellerer. Det var litt moro med en sånn type bil, for en sånn bil har jeg ikke. Jeg har hatt biler så gamle som fra 1950-tallet, men aldri fra før krigen, forteller samleren som har to amerikanere fra før.

Bilen, som har gått på amerikanske veier frem til 1980, er så godt som original.
– Det er original motor, girkasse, bakaksel og bremser. Alt er bare overhalt. Det har jeg gjort selv. Det var litt rust i karosseriet jeg måtte sveise. Deretter lakket jeg den.

Peugeot-farve

Den opprinnelige fargen var eggehvit.
– Denne modellen ble laget i tre farger; eggehvit, brun og mørk rød. Da gikk jeg for brun metallic, men den brun-fargen jeg valgte, kommer fra en Peugeot. Jeg kjørte bak en Peugeot mens jeg holdt på å restaurere den. Jeg synes fargen var så fin, så jeg fulgte etter bilen, fikk tatt bilde av registreringsnummeret og fant lakk-koden.

Interiøret er nytt. Det samme er det elektriske anlegget og tak-trekket. Dashbordet er i stål og samme farge som bilen. Dekkene er nye men tidsriktige, og selges i Norge.
– Jeg trakk bare om de originale setene her i Søgne, i semsket skinn. Dekkene koster bare litt mer enn vanlige dekk, siden de er hvite på sidene.

Deler går greit å oppdrive.
– Noe er jeg nødt til å lage selv, men alt som har med drivverk og bremser er kurant, Plymouth og Dodge produserte nemlig mye militærkjøretøy, og delene kan også brukes på personbiler.

Det er med interiør og instrumenter at det begynner å bli vanskelig.
– Da må en reparere vrakdeler. El-anlegget var opprinnelig 6 volt, men jeg har bygget det om til 12-volts, som er mye mer kurant. Jeg har til og med installert bluetooth-høyttalere.

Tatt mye tid

Han aner ikke hvor mye tid han har brukt på å pusse opp amerikaneren.
– Det blir mange timer over tid, men det er egentlig uinteressant. Prosessen er vel så viktig som resultatet. Det er en del av hobbyen.

Han har ennå ikke hatt passasjerer i doningen.
– Nei, disse setene er mer til pynt enn til passasjertrafikk, men bilen var jo egentlig ikke klar før i fjor, og støtfangerne ble forniklet på ny i vinter og montert nå på mandag.

Foreløpig har han bare vært et par ganger til Lillesand med den, sammen med madammen.
– Det har ikke vært noen langtur foreløpig. Jeg skal vel til Evje med den i slutten av måneden. Det er lurt å ta noen småturer først, for å se hvordan den oppfører seg.

Kun for kos

Bilen holder greit 80 km/t på landeveien.
–Toppfarten har jeg ikke greie på. Det er kun «cruising» med denne, for kosens skyld. Jeg tar den kun ut når det er pent vær.

Motoren er en 3,2 liters rekkesekser med 78 hestekrefter.
– Det er ikke noe fartsmonster, men 78 hester var ikke så galt i 1940. Jeg er positivt overrasket over hvor god den er å kjøre og hvordan den er å holde på veien. Jeg hadde ventet noe langt verre.

Den er egentlig ikke tung i rattet.
­– Så lenge du er i bevegelse, er alle manuelle biler greie å ratte. Det er bare akkurat inn og ut av garasjen, du må bruke overarmene litt.

Manuell luftfrisker

Klimaanlegg er det ikke på så gamle biler.
– Jeg har denne luka over panseret. Når den er åpen, kommer det luft rett inn i kupeen.

Gliset har hatt fire eiere i Danmark.
– Det hadde vært litt problemer med å få registrert den fordi den kom til Danmark uten registreringspapirer. Da får du ikke registrert den, men den tidligere eieren fikk det danske politiet til å kontakte FBI, for å sjekke at bilen ikke var etterlyst. Med de danske papirene fikk jeg registrert bilen her.

Oppkalt etter vigermor

Som seg hør og bør med formfulle og duvende gamle damer, har smykket på veien fått et navn.
– Gamle biler har alltid damenavn. Denne er oppkalt etter min mor og svigermor. Lilly Alice.

Kurt er ofte på biltreff, men har ennå ikke fått noen tilbud om å selge den nyoverhalte doningen.
– Det er jo alltid moro å vise frem det man har jobbet med, men om den er til salgs, kommer an på prisen. Alt er jo til salgs, bare summen er riktig, men jeg har ingen planer om å selge, ler han.