Grei mat, men litt dyrt

Vi har testet ut det nyetablerte serveringsstedet i Henrik Wergelands gate, Habesha – Smaken av Afrika, og vi fant noe forbedringspotensiale.

Jo, man blir varmt møtt velkommen av smilende besetning, men lokalet er ikke gjort noe med siden det var gatekjøkken der, og halvparten av bordene, skjønt ikke mange, måtte ennå gjøres rent etter forrige gjester. Her var tre gjester innom mens vi var der, men alle kom bare innom for å hilse, og gikk igjen uten å spise.

Tok litt tid

For å være mat som kunne vært laget på forhånd, og bare latt stå og putre i en gryte, tok den litt lang tid før den var på bordet. Vi bestilte Tebsi, lammestrimler sautert i smør med aromatiske urter og krydder, som det stod i menyen. Vi mistenker at vi fikk noe annet, for dette smakte ikke lam, og minnet mer om en suppe eller tynn gryterett.
I menyen fantes det nemlig en annen rett vi vurderte: Keyh Wet, som er oksekjøtt med etiopisk chili, løk, hvitløk, ingefær og smør. Vesken i maten vi fikk servert så veldig oljete ut, noe som kan forklare smøret.

Nydelig saus

Sausen smakte fortreffelig, og det var noe unikt med denne smaken som vi fikk forklart kom av at den var krydret med paradisfrø. Vi ble også fortalt at retten inneholdt rødløk, noe vi ikke kunne identifisere.
Kjøttstrimlene var av varierende kvalitet. Her var innslag av fleskebiter og brusk, men det meste var mørt og godt kjøtt. Bortsett fra en generøs porsjon løk, og to store biter grønn chili som lå og fløt, var det lite grønnsaker å spore. Dette er muligens standard husmannskost i Etiopia, eller til og med regnet som et herremåltid, men vi kan ikke noe for at vi føler å ha glemt å bestille en siderett med ris eller grønnsaker for å gjøre måltidet komplett.

Må dyppes

Alle retter ble servert med injera, som er en slags lefse laget av melk. Disse skal man sope opp maten med, eller dyppe i maten om man foretrekker det. Om man ikke gjør det, vil man ikke få full nytte av smaksopplevelsen. Lefsene smaker litt surt, og er ikke delikate i seg selv. Derfor må de spises sammen med sausen.

Forventet mer

Kanskje vi var uheldige med vår første matopplevelse fra Afrika, men med en rett til 250 kroner (eller 230 om vi fikk okse i stedet for lam), forventet vi noe mer.
Her var lite farger som vekket appetitten. Sausen og de gråbrune lefsene inviterte ikke til de store utskeielsene, men når man først smakte på maten, var det meste tilgitt. Den deilige sausen utgjør hele forskjellen, med det spennende sorte krydderet, paradisfrø, som kan minne om en blanding av pepper, kardemomme og ingefær – varm og nesten litt fruktig mer enn den er bitter.

Mettende

Vi ble sånn passelig mett, selv om vi lot mesteparten av injera-lefsene igjen, og med den blide og positive besetningen føler vi kanskje at vi burde gi stedet en ny sjans, til tross for de litt stive prisene. Mat i sentrum er ikke lenger dyrt når man går ut for å spise, og når man beveger seg over 250-kroners terskelen, synes vi det er innafor å forvente litt mer enn gatekjøkken-kvalitet på både mat og omgivelser. Vi kommer likevel innom for å teste noe annet på menyen ved en annen anledning.