Ungdom som ikke får seg jobb

På NRK Debatten uttrykker tenåringer og studenter sin bekymring for at de ikke får seg jobb, verken deltid eller heltid. Hva er galt?

Mange borteboende studenter behøver inntekt for å betale for husleie og livsopphold. Yngre ungdommer ønsker gjerne noe meningsfylt å drive med etter skoletid, og tjene sine egne lommepenger. Mange av dem er også skolelei og skulle helst ha gått rett ut i arbeidslivet, om dem kunne. Felles for dem er at det går ut over selvfølelsen når de mottar 10, 50, selv 100 avslag på jobbsøknader.

Ja, det er nok mange som sliter med å finne jobb. Mange stillinger forsvinner på grunn av at de løses med kunstig intelligens. Enkelte jobber blir kanskje outsourcet. Den største grunnen til at det er vanskelig for ungdom å få seg jobb er nok at det er for mye byråkratiske krav til ansettelse av og tilrettelegging for tenåringer i arbeid. Dette må løses politisk.

Likevel kan jeg ikke la være å stusse på hva disse ungdommene gjør for å prøve å finne seg arbeid. Da jeg var ungdom på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det heller ikke lett. På samme måte som i dag, måtte man helst kjenne noen for å få seg jobb raskt, uten å be om hjelp fra NAV eller legge ut sin egen annonse.

Ungdommene i dag har den luksusen at de ikke trenger å gå ut av huset for å søke jobb. De kan søke mange jobber for dagen via internett. Vi måtte sende brev eller oppsøke bedrifter personlig. Vi fikk avslag, vi også.

Det var færre krav til utdannelse og erfaring før. I dag kreves jo det mastergrad for en enkel gatefeier-jobb. Men det ble stilt andre krav til oss. Vi ble dømt på klesstil, hårlengde, talemåte, holdning og gange. Det nyttet ikke å klage på arbeidstidsbestemmelser og HMS-forhold den gangen, men det som krevdes for å få jobb, og som fremdeles gjelder, er å ikke gi seg. Som telefonselger eller butikkmedarbeider, må man snakke med hundrevis av folk hver dag. Sender du et hundretalls søknader daglig over en liten periode, vil nok ting løse seg. Da er du også forberedt på noe av det viktigste som kreves i arbeidslivet; kontinuitet, rutine og et visst tempo.