Klasseskille i fotballen

Daniel Røed-Johansen, kommentator i Aftenposten hevder at fotballen er blitt en sosseidrett og problematiserer det at få fotballspillere på landslaget har innvandrerbarn fra drabantbyene rundt Oslo. 

«Det er langt fra de storslåtte VM-arenaene i Amerika til den slitne banen i bydelen Alna», skriver han Daniel Røed-Johansen, kommentator i Aftenposten.

Aftenposten besøkte Holmlia sør i Oslo. Der pekte folk på all den uorganiserte fotballeken som foregår hver dag, fra morgen til kveld, men avisen synes dette ikke gjenspeiles i proff-fotballen. Røed-Johansen spekulerer i om innvandrerbarna blir systematisk motarbeidet og siterer en trener som mener man er bedre rustet til å lykkes i fotball om man har en far som kjører Tesla. 

Som kommentatoren selv skriver, har Antonio Nusa norsk mor og nigeriansk far. Oscar Bobb har norsk mor og gambisk far. Thelo Aasgaard har norsk far, men vokste opp i England. Han hevder at økonomien spiller inn, og det har han nok rett i. Det koster litt for medlemskontingent i organisert idrett, og det koster med drakter og bortekamper. Likevel forklarer ikke det at det er skapt et kunstig klasseskille. Flyktningefamilier får støtte til alt mulig, inkludert fritidsaktiviteter for barn. Da er det et valg foreldrene tar, for å heller bruke pengene på noe annet.

Da er det mer nærliggende å tro at årsaken ligger i hvilke miljøer «innvandrerbarna» omgås i. Videre kan det henge sammen med hvor interesserte foreldrene er i dugnad. Alle som har barn i fotballen vet at det er mye dugnadsarbeid, og det er det ikke alle som orker, spesielt om alle barna er med i ulike former for idrett. Det er en særnorsk del av kulturen vår å drive med dugnad for å få ting til i fellesskap.
I tillegg kreves det disiplin, respekt og en viss mengde verbal kommunikasjon å bidra til godt samspill på banen. Dersom alt ikke harmonerer, kan det bidra til en lav representasjon fra visse folkegrupper. 

For å oppsummere:  

Kan det hende at terskelen er lavere for å oppsøke andre miljøer når man kommer i tenårene? Er det kulturelle forskjeller i familiene som spiller inn? Fungerer integreringen ellers i samfunnet? Her er mange løse tråder og det er litt for lettvint å antyde systematisk, rasebetinget motarbeiding som et eget fenomen i fotballen.