Familien fra Søgne satt på hytta si på Fjellestad og drøftet seg frem til at navnet på tretopphytta i Iveland måtte bli Furukrona der den er solid plassert blant ranke furuer ved ei idyllisk tjønn.

Det gjorde de rett i – de gikk nemlig hen og vant navnekonkurransen som ble lyst ut i vår og hvor nær 800 hadde sendt inn forslag på hva navnet burde være. Men bare en kan vinne, og det ble altså familien Repstad som i fellesskap kom frem til at Furukrona måtte bli navnet. Kronen på verket, så og si. Familien består av mor Cathrine, far Per Svein, barna Mathias (8) og Melina (3).

Premien? Det måtte jo bli overnatting i den høythengende luksushytta dypt inne i Ivelands skoger. Familien ble dermed de første til å ta hytta i bruk til overnatting, fra fredag til lørdag i høstferien.

-Det var utrolig gøy å vinne og å få oppleve å overnatte i tretopphytte, det var nytt for oss, forteller Cathrine som vi ringer opp for å høre om opplevelsen rundt oppholdet.

Skjermfri sone

-Det var flottere enn hva vi kunne tenke oss på forhånd, bare det å få øye på hytta høyt oppe i trærne idet vi kom kjørende opp. Og så de fantastiske omgivelsene med furuskog og den fine tjønna og bålplassen, beretter Cathrine. At de to barna syntes dette var gøy kom neppe som noen overraskelse på mor og far:

– De fant seg til rette på nederste soverommet med stort vindu rett ut til tjønna. Der ble de sittende å se på ei and som svømte rundt, ganske oppslukt.

-Savnet de skjermtid?

– Ikke i det hele tatt, her var det naturen rett utenfor vinduet som fikk oppmerksomhet. Og når det ble mørkt kom det lys i trærne, det var jo magisk. Og så er det veldig bra at det ikke er TV på hytta, det savnet vi ikke. Brettspill derimot var på plass og ble flittig brukt, det er noe som samler familien! understreker Cathrine.

Hotell i særklasse

På lørdagen kom sola frem og det ble anledning til å ta seg en tur rundt hytta og se nærmere på omgivelsene. Det ga visst mersmak.
– Jeg tenker at tretopphytte er et godt alternativ til hotell. Her får du fem-stjerners luksus midt i skogen. Noen er kanskje litt skeptiske til tretopphytte og tenker det er primitivt.

Mathias driver å bygger hytte i trærne sammen med to fettere, men det blir altså ikke helt det samme som Furukrona, fastslår Cathrine. Familien Repstad bor på Repstad i Søgne og dermed så er de vant med å ha skogen tett innpå seg til hverdags. Men da holder de seg på bakkenivå.. Det kom altså inn en rekke forslag til hva hytta burde hete, mange riktig kreative og morsomme, hør bare: Chateau de la pip pip (fuglekassa på fransk?), Pinus Panorama, Furutoppen, Furulunden, Furuset, Pinustoppen, Pinetree Lodge, Kosetoppen og Furuplaza.

Luksus i toppen av et tre

Skogens ro nytes best fra en tretopphytte med hotellstandard. Det er filosofien bak «Furukrona» som er navnet på nyskapingen dypt inne i Ivelands skoger.

-Hsss – hør! En kvist som knekker på andre siden av tjønna – er det skogens konge som er på kveldstur? Høstmørket er i ferd med å bre sin sorte kappe over landskapet og gjør det vanskelig å skjelne dyr fra trær og lyng der vi står på terrassen og myser ut i oktoberkvelden. Ørsmå regndråper danser gjennom lufta og legger seg klamt på yttertøyet. Det var visst ingen elg likevel.

Lyset som flommer ut på terrassen fra hotellsuiten på andre siden av glasset gjør valget enkelt; vi trekker oss tilbake – inn i varmen og lyset. Indrefilet og fløtegratinerte poteter godgjør seg i stekovnen og sprer sin liflige duft ut i rommet. Elgen der ute i mørket et sted får vente. Kanskje ser vi den i morgen?

Vi er tre kamerater som har tatt turen de fire milene fra Kristiansand og opp til Rossås i Iveland for å prøve ut konseptet med å overnatte i tretopphytte. Dette var nytt for oss og vi var spent på hvordan det ville oppleves.

Ingen utedo

Må vi klatre opp? Og må vi klatre ned for å finne utedoen? Hvor finner vi fyrstikker til å tenne lys og fyre i ovnen? Hva med soveplass – er det hengekøye i trærne som gjelder? Spørsmålene var mange i forkant av ekspedisjonen. Så feil kunne vi ta. En bred og solid trapp fører opp til den vinterisolerte hytta fem meter over bakken og 20 meter fra der vi har parkert bilen. Lysbryter med dimmefunksjon sprer lys i rommet som er funksjonelt innredet med en salong med panoramautsikt til skogen og tjønna. Kjøkken med alle fasiliteter gjør det enkelt å tilberede kveldens gourmetmiddag. Varmen besørges av en moderne varmepumpe høyt oppe på veggen. Det er bare å stille inn ønsket temperatur.

Og utedo? Glem det. Et innbydende flislagt bad med dusjkabinett, vegghengt jet-toalett og vaskeservant i stilig design er det som møter oss idet vi på strømpelesten tasser inn på golvet og kjenner en behagelig lunk gjennom flisene. Varmekabler selvsagt.

Uten TV på rommet

Vi er så fjernt fra primitivt villmarksliv som det er mulig å komme. Og likevel har vi nærkontakt av tredje grad med naturidyllen som omslutter oss fra alle kanter. Det er bare å kaste et blikk ut. Her er det naturen, fellesskap med gode venner, lange måltider og den gode samtale som skal ha fokus. Derfor finner du ikke TV på hytta. Det hadde blitt feil. Nettbrett byttes ut med brettspill. Vi har beveget oss så langt bort fra hverdagen som det er mulig å komme. Kastet loss, rett og slett.

Vi avskriver ikke det enkle friluftsliv som kan by på rike opplevelser – for de som har sans for det. Som å våkne av at det blafrer i den gjennomvåte teltduken midt på natten, snu seg rundt i posen og forsøke å sove videre. Og om morgenen – den klassiske øvelsen med å forlate det kroppsvarme reiret i posen for å kjenne på kuldegradene som har lurt seg inn under teltduken i løpet av natta. Det er bare å få fyr på primusen å forsøke å få varme til både kropp og kaffe. I tretopphytta er det oppredde senger med myke madrasser og raust med puter som gjelder. Rene håndklær lagt ut på sengeteppet minner om at en varm dusj er innen rekkevidde. Det er jo greit å komme hjem fra tur i skogen renvasket og klar for å møte hverdagen igjen. Minnene fra idyllen i Ivelands dype skoger lar seg ikke vaske bort.