Prøvekjørt: Opel Frontera GS

God plass til gunstig pris

Arne Lunde

21. november 2025 kl. 19:14

Nye Opel Frontera vil nok appellere til prisbevisste kunder som verdsetter ukomplisert bilhold og som er opptatt av praktiske egenskaper.

Vi skriver «nye» Frontera, for modellnavnet er ikke nytt. Noen husker nok Opel Frontera som bygget på Isuzus SUV og som var på markedet så langt tilbake som fra 1991 og til 2004. Når Opel nå børster støvet av modellnavnet, er det vel vitende om at det er kun det – modellnavnet – som er med videre. Alt annet er nytt. Og selvsagt er fossilt drivstoff byttet ut med batteristrøm som energikilde.

Så, hva er det vi får i nye Frontera? For å finne ut, tok vi turen til Mobile i Sørlandsparken for å låne en demobil noen timer. Mobile har en rekke merker i stallen, blant annet Citroën. Tidligere har vi prøvekjørt Citroën ë-C3 og ë-C3 Aircross som bygger på samme skalerbare Stellantis-plattform som Opel Frontera. De er med andre ord nær beslektet, og særlig Aircross er nær identisk med Frontera siden de to er så godt som lik på størrelse.

Mye felles med Citroën

Det betyr samme batteri på 44 kWt som skal gi WLTP rekkevidde på rundt 300 kilometer, 113 hestekrefter og med trekk på forhjulene. Også prisen er nokså identisk. Fra-pris for Frontera er 254 900,-, mens demobilen, topputgaven GS, koster 275 900,-. Det er sistnevnte som vil være mest aktuell i Norge.

Det første som slår oss bak rattet er at Opel har satt egen signatur på interiøret, det er nokså annerledes fra Citroën Aircross. Den lange smale «stripen» med instrumenter plassert under frontruta er borte og i stedet er det et mer konvensjonelt førerdisplay foran rattet. Det er bygd sammen med skjermen i midten på dashbordet. En ganske elegant løsning som fungerer helt greit. Heldigvis har Opel valgt fysiske knapper til å betjene klima anlegget. Ellers kan mye betjenes med knapper på rattet. Stemmestyring er også på plass.

Nøktern motorisering

Frontera kan klassifiseres som en kompakt SUV med lengde på 460 cm. Den er ganske høyreist, og vi opplever at vi stiger litt opp når vi tar plass bak rattet. Det er det mange som liker. Sikten ut er god, og stoffsetene, manuelt justerbare, byr på god komfort og rimelig god støtte.
Noen blir kanskje skeptiske til beskjeden rekkevidde og bare 113 hestekrefter. Og for å ta det siste; ikke forvent sedvanlig friskt bunndrag slik vi er blitt vant med i mange elbiler. Her går det pent og pyntelig for seg, og noe særlig kraftoverskudd er det ikke snakk om når vi kjører i motorveifart. I byen, derimot, fungerer det helt fint, dessuten gjør gunstig svingradius Frontera lekende lett å manøvrere gjennom trange gater. Det er ingen valgbare kjøreprogrammer, annet enn at det er mulig å trykke på «C» knappen på girvelgeren. Det gjør at en mild regenerering kobles ut slik at bilen triller uten motstand.

Cruisekontrollen (ikke adaptiv) og filholder gjør kjøring på motorvei ganske avslappende, og lydnivået i kupeen er behagelig lavt, kun noe dekkstøy høres når vi kjører på grov asfalt. Presis styring og gunstig vektfordeling gjorde turen gjennom Høvåg til en god opplevelse. Bakkestarttesten gikk ikke helt etter oppskriften. Da vi forsøkte å starte i det bratteste partiet i grusbakken, nektet forhjulene å dra rundt. Vanligvis opplever vi hjulspinn når vi må melde pass i denne øvelsen. Kanskje kan det ha å gjøre med at det er nokså beskjedent effektuttak til drivhjulene? Vi skal ikke konkludere. Men vi kom opp når vi tok aldri så lite rennfart i bunnen av bakken , så vi får si at det står til godkjent for en forhjulstrekker.

Pluss for god plass

Plassforholdene er ellers det som gir plusspoeng til Opel Frontera. Baksetet byr på raus benplass med flatt gulv og mulighet for å stikke føttene under stolene foran. Og med sin høyreiste fremtoning er det god takhøyde. Bagasjerommet sluker 460 liter, 1600 liter om man slår ned seteryggene som deler 60/40. Det er bra i denne klassen. En løs plate gjør det mulig å velge to nivåer på bagasjeromsgolvet.
Opel Frontera i GS utgave er rimelig godt utstyrt sett i forhold til prisen. Navigasjon, ryggekamera, regnsensor, parkeringssensor foran og bak,1-sone klima og auto fjernlys er på plass for å nevne noe, samt omfattende sikkerhetspakke og førerstøtte. Men adaptiv cruise kontroll må du klare deg uten. Og bilen startes med tenningsnøkkel – ganske uvanlig på dagens biler, men det fungerer jo greit nok.

Soveplass på taket

Alt i alt så tror vi Opel Frontera vil være interessant for mange som er kostnadsbevisste og som har et visst plassbehov. Det hele er enkelt og ukomplisert, og vi tror den nøkterne motoriseringen og noe begrensede rekkevidden vil være til å leve med for målgruppen bilen henvender seg til. Verdt å merke seg at et mindre batteri gir raskere lading, maks kapasitet på Frontera er 100 kW som skal gi ladetid fra 20-80% på ca 26 minutter.
Vi nevner også at taket kan brukes som soveplass ved å anskaffe taktelt og stige. Vektbelastning på inntil 240 kilo når bilen står i ro gir mulighet for hele familien til å sove høyt til værs. Skulle behovet for mer bagasjeplass melde seg så kan Frontera trekke henger opp til 350 kilo.