Gudstjeneste på pub

Domprosten tar gudstjenesten og nattverden til uteserveringen, mellom elgitarer, hamburgere og ølglass.

– Nå skal vi gjøre noe vi ikke pleier å gjøre på gudstjenester, vi skal ta den som sitter ved siden av oss i hånda og hilse, og så skal vi huske navnet, sier presten i mikrofonen fra scenen. 

Stillere enn i kirka

Nils Terje Andersen er domprost i Kristiansand domprosti, og Magdalenamessen er en musikalsk gudstjeneste som arrangeres i Kristiansand Domkirke månedlig. Den tredje søndagen i august ble den for første gang i historien arrangert på pub, nærmere bestemt på middelhavsrestauranten The Royal Corner, som hadde organisert dette på Olav V´s plass som en utvidelse av uteserveringen. Når presten taler er det stillere på uteserveringen enn i kirka. 

Priser Royal Corner

Grunnen til at domprosten velger å ta Magdalenamessen til utelivet, er noe han bringer opp i talene sine:
– The Royal Corner, for en hyggelig plass. Dette er et sted som er godt å være, synes jeg. 

Videre forteller den nye domprosten om hvor unik han føler seg på The Royal Corner:
– Etter første besøket, husket de navnet mitt, og var klar med bestillingen min da jeg kom den andre gangen. De snakket til meg som om jeg var en kjent stamgjest.  

Han tenkte at grunnen var at han er en hyggelig fyr som er lett å like.
– Selv om det kanskje ikke er slik, gjorde det at jeg fikk lyst til å være mer hyggelig med folka som var her. Jeg følte meg i alle fall veldig spesiell og verdsatt. 

Etter hvert oppdaget han at det ikke bare gjaldt ham, men at alle andre hadde den samme opplevelsen da de besøkte The Royal Corner.
– Det var ikke jeg som var unik. Det gjaldt både dem som jobba her og dem som kom hit. Jeg kom til den erkjennelsen at ingen av oss behøver å være unike. Det vi trenger er å høre til i verden, med både nykker og feil, med våre smil og gode evner, forteller han fra scenen. 

Ulike tanker

Han vedgår at det ikke har vært etterlyst noen gudstjeneste blant stamgjestene ved The Royal Corner, men likte ideen med havet bak seg som alterbilde, og mange forskjellige mennesker som møtes med ganske ulike tanker:
– Jeg hater stengte kirkedører, innrømmer han. Jeg får “klaus” når samfunnet forsøker å stenge for religiøse samtaler og religiøs praksis. At de fleste ikke definerer seg som troende religiøse, betyr jo ikke at de ikke tror på noe. Jeg får fnatt i sammenhenger hvor verken banning eller religion ikke er tolerert.  

En god ambassade
Kirkens budskap lengter ut, mener Andersen.
– Jeg skal ikke påstå at alle som jobber ved The Royal Corner er så vanvittig åndelige og spirituelle, men de er gode, og denne plassen er en ambassade for en sånn type tankegang – at vi tar imot de menneskene som kommer, og møter dem med vennlighet og kjærlighet. En dag får de besøk av Kristus selv. Det er evangeliets budskap.  

Han er ikke tilhenger av å sette opp gjerder, og oppfordrer til å være vennlig mot alle man møter:
– Let etter det gode i dem. Jeg tror vi er skapt for delaktighet. Det bringer oss nærmere Gud, forteller han før kirkelederen i Tveit synger Billie Eilish. Etterpå ble det forbønn og nattverd.