Musikknytt
Vi tar en lytt på de siste utgivelsene, med et ekstra fokus på band og artister fra landsdelen.
Laddaz
Du og eg
POP – SINGLE
Ugitt 1. juni
Laddaz er ei trio fra Flekkefjord bestående av Tom Arne Visland, Henning Sirnes og Oddvar Sørensen. I følge Spotify er dette deres 16. utgivelse siden 2015.
Laddaz lager viser med humor og brodd, gjerne på grensa til dansebandmusikk. Dette er en mer søtere sang, men også litt rocka. Du og eg er ei fengende sommerlåt med dansebandkvaliteter, men også med fuzz-gitar som krydder. Sangen er lansert på eget selskap, men kunne like gjerne vært gitt ut på Tylden eller Kirkelig Kulturverksted. Så godt produsert og mikset er den.
Dion Isaiah (med Delove)
Without You
RN´B – SINGLE
Utgitt 3. juli
Dion Isaiah er en amerikansk popmusiker bosatt i Kristiansand. Musikken hans er av det elektroniske slaget men flyter gjerne mellom sjangrene tropical house, EDM og RN`B/soul. Dette er hans åttende utgivelse siden han startet sin musikkarriere på Sørlandet i 2016.
Without You er over før den starter, føles den som, da den er knappe to minutter lang. Denne låta er radiovennlig som fy med sitt umiddelbart fengende refreng og instrumental-hook.
Verken melodiene, temaet eller teksten er superoriginalt, men arrangementet er heldigvis ikke kjedelig forutsigbart.. Det er er rett og slett lett fordøyelig og lett å like.
Lüdo
Our Best Days Lie Ahead
HARDCORE – SINGLE
Utgitt 4. juli
Lüdo er et ungt band fra Kristiansand som spiller progressiv hardcore metal med screamo-vokal. Tenk Honningbarna, men litt mer amerikanske skate-punk-aktige i stilen, i alle fall på refrenget.
Vokalen er kanskje mest imponerende med denne musikken. Riffene og melodiene er oppskriftsmessig sjanger-presise. Det er vokalen også, men den er vanskeligere å få til. Vi snakker nesten growling på innpust og burde være en egen OL-gren. Dette er deres fjerde utgivelse siden 2018, men bandet kan nå veldig langt internasjonalt, mye takket være den unorske stilen på vokalen.
Our Best Days Lie Ahead er ei låt som handler om pågangsmot.
– Den formidler et optimistisk syn på fremtida, til tross for at ting nå ser dystert ut. Vi begynte å skrive låta for ca. to år siden. Da knyttet vi den til mer personlige livserfaringer, men lite visste vi hvor relevante temaene låta tar opp, kom til å bli i forhold til den nåværende situasjonen vi er i, forteller bandet om utgivelsen.
Green Carnation
Leaves of Yesteryear
METAL – EP
Utgitt 8. mai
Green Carnation er et progressivt metal-band fra Kristiansand som har holdt det gående siden – la oss si i alle fall 2000. Bandet har en noe uoversiktlig fortid, men var i følge bandet selv, stiftet i 1990.
I starten av åpningssporet får en asosiasjoner til Pink Floyd, men det er til elgitarene begynner å briljere med kjapp riffing. Det hele låter grandiost og episk, med symfoniske elementer. Det samme gjelder tekstene, som handler om fordums krigere og indre demoners kamp mellom hverandre. Melodiene låter veldig åttitalls, og det gjelder for så vidt hele skiva som konsept.
Utgivelsen kvalifiserer som EP ettersom den kun inneholder fem låter, men på klokka tikker den inn hele 44 minutter, hvilket skulle tilsi albumformat.
Nr. 4
Back and Forth
RAP – SINGLE
Utgitt 29. mai
Fredric Tanaia er en halv portugisisk artist som rapper på både engelsk og norsk. Han er kjent under artistnavnet Nr. 4 og er på programmet for Den Internasjonale Kulturfestivalen i Kristiansand.
Artisten har adoptert mye av rap-stilen til Lars Vaular men har en flow som er mer bakpå. Dette er hans femte utgivelse, alle innenfor to år.
Beaten er passe old school, cirka tidlig 2000-tall, men reddes inn av den tropiske backbeaten som gjør den mer up-to-date.
Melodi-hooket minner faktisk om Warren G sin hit-låt fra 1998, Prince Igor, som vår egen Sissel Kyrkjebø sang refrenget til (tatt fra en russisk opera), som en del av et mislykket forsøk på å slå gjennom i USA.
Som rapper høres Nr. 4 ut til å ha en passe mengde selvsikkerhet til at han klarer å provosere noen publikummere og engasjere andre. Dette lover bra.