Musikknytt oktober

Vi tar en lytt på de siste norske utgivelsene, med et ekstra fokus på lokale artister og band.

Alejandro Fuentes

Livet mitt
POP – SINGLE
Utgitt 25. september

Kristiansands O.G. Idol-deltaker har gitt ut en ny låt på norsk, og den handler om dattera. Det er en akustisk pop-ballade over en rolig tropical-beat. Dette er signatur-Fuentes, med kassegitar, dansbare trommer og subtil bass – yndig, søtt, passelig hipt og radiovennlig. Fuentes er blitt mer tydelig i tekstene sine med denne låta, og det lover godt for fremtidige utgivelser.

Tom Olav Tyssøy

Til min datter
POP – SINGLE
Utgitt 25. september

Artisten fra Tyssøy som har funnet seg manager i Kristiansand er en annen singer/songwriter som har gitt ut en vise om sin datter. Denne er det litt tempo i, og spennende instrumentering. Den deler lydlig landskap med Alejandro Fuentes og Kurt Nilsen. Dette er vart og nært, og hinter til at formidleren er blitt et bedre menneske av farskapet, men teksten kunne med fordel vært mer detaljert. Tyssøys stemme er raspete og vitner om levd liv, samtidig som den er gutteaktig og uskyldig på et vis. Dette er ei stemme en lett kjenner igjen, hvilket alltid er positivt.

Nye Vekkelsen

Nye Vekkelsen
INDIE – ALBUM
Utgitt 23. oktober

Salmer sunget av fylliker? Bedehusmøte gone bad? Dette er viser fra bibelbeltet fremført av folk som ikke er helt sikre på om medlemsskapet deres i Statskirken er blitt trukket tilbake, eller ikke.
Det som er interessant er at bandet har både meloditeft (selv om flere av dem er lånt fra kjente salmer) og tekster med gode, underliggede poenger om de negative sidene ved kristen-miljøene på Sørlandet. Likevel kunne leveringa vært bedre. Her er både sure instrumenter, upresis spilling og noe direkte fjas, men det er en del av pakka.

Humoren, melodiene og de treffende poengene gjør dette verd en lytt eller flere.

Dion Isaiah med Kabia

Live Your Life
POP – SINGLE
Utgitt 23. oktober

Det er gledelig å følge med på denne kristiansandartisten fordi utviklinga er så tydelig fra utgivelse til utgivelse. Dion Isaiah har hatt en formidabel fremdrift hva gjelder hans egenskaper som sanger. Akkurat på denne utgivelsen var ikke det så tydelig. Det som derimot var fremtredende, er at musikken er blitt mer voksen, seriøs og reflekterende.

Selve musikken virker også mer opptatt av å formidle en stemning og en følelse enn å emulere det som er hipt og kult akkurat nå.

Bølgen

Pen og populær
POP – EP
Utgitt 23. oktober

UiA-studenten fra Drammen har slengt sammen de to første singlene sine med to nye, inkludert et samarbeid med stjerneskuddet, Leona Griffin, og kaller det en EP. Det er jo selvfølgelig lov, det er jo tross alt en rød tråd i temaet på låtene, nemlig dameproblemer. Den beste er fremdeles den massive hit-låta, «Er ikke verre»-.

Vi hadde store forventninger til samarbeidet med Leona Griffin, men det er kanskje den svakeste låta på skiva. Leona høres ikke engang ut som seg selv, og bidrar med skuffende lite. Vi har tidligere nevnt at oppfølgersingelen, «Være med å fly» høres ut som en kopi av debutlåta. Det gjelder dessverre også de to nye låtene. Fraseringene er de samme og det er svært lite som skiller melodiene fra hverandre.

Big-B

A Father´s Love
COUNTRY – SINGLE
Utgitt 9. oktober

Agder er dessverre belemret med en rekke band som spiller danseband-køntri. Bjørn Vidar Amdal, med artistnavnet Big-B, fra Lillesand er ikke en av dem. Han er en country-veteran som spiller tradisjonell country, uten dansebandfakter. Han har aksenten inne, den varme basstemmen, og et autentisk country-sound. Hadde vi hørt denne låta på radioen, ville vi antatt at dette var ei amerikansk country-stjerne. Amdal har nemlig den rolige selvsikkerheten i stemmen.

Lydbildet ligner mer på 90-tallets Garth Brooks enn de moderne artistene som regjerer country-listene i dag, men A Father´s Love er en nydelig ballade som fortjener å bli hørt. Den er en vakker hyllest til dattera.

The Breadheads

Ghosts
INDIE ROCK – SINGLE
Utgitt 30. oktober

The Breadheads er et ungt band fra Kristiansand. De debuterte med en EP tidligere i år, kalt Sorry, but Who Asked. Musikken kjennetegnes ved energisk og klar kvinnevokal, frenetiske gitarer, kontrollerte trommer og en atonal bass. Melodien i versene er bra. Pre-choruset lover også bra, men vi faller litt av lasset på refrenget da det blir litt retningsløst.  Musikken har en fin intro og en god dynamikk, men verket kunne med fordel vært arrangert smartere.

Belizio

FCKTUP
RAP – SINGLE
Utgitt 25. oktober

Kristiansandrapperen har gitt ut nok en banger, om seg selv og om hvordan det er å vokse opp som en del av systemet. Vi snakker spartansk og luftig trap-beat, med kun Belizios stemme i front.  Sang og rapping på dialekt, og det er nok. Belizio har en stemme, flow og timing som krever respekt.
Er det originalt? På ingen måte, men det er fengende som sava. Likevel er sangen i all sin enkelhet, noe ensformig. Det er derfor en fare for at en vil gå fort lei den. Det har foreløpig ikke skjedd.

Tomas F Band

The Pilgrim Song
COUNTRY – ALBUM
Utgitt 20. august

Tomas F er en country-artist fra Arendal som tre album bak seg, foruten denne. Dette er ikke country i tradisjonell forstand, men blander inn 80-talls soul, rock á la Dire Straits, pop og visepop.
Syv låter på et album er nok dersom man har gode nok låter. Materialet på dette albumet vil dessverre ikke bli noe hit-album. Til det er låtene for daterte og for lite minnerike og fengende. Tomas F synger helt greit, men kunne prestert bedre.
Sangene er godt arrangerte men produksjonen bærer preg av at det var ingen som krevde mer av frontmannen. For, det er tydelig at han har det i seg.

Dinaye

Gonna Wanna Dance
POP – SINGLE
Utgitt 15. oktober

Stjerneskuddet med røtter i Grimstad, har gitt ut ei låt produsert av The Woods, som alle trenger nå; som får en til å danse og legge de mørke tankene bort for ei stund. Dette låter litt som om Michael Jackson skulle ha skrevet en sang til sin søster, Janet, eller Bruno Mars skulle ha gitt ut et nummer sammen med Ariana Grande. Låta er å høre på radio nå og artisten vil nok bli å høre på festivaler til sommeren.
Dinayes stemme er i ferd med å modnes og med dette sporet markerer hun skillet mellom barn og voksen. Energien og trøkket her er ingenting å si på.

Lysne

Dårlig tid
PUNK – SINGLE
Utgitt 9. oktober

Tre akkorder og sannheten, var mottoet til punk-musikken. Ståle Lysne, som nylig fikk seg manager med adresse Kristiansand, har tatt dette til hjertet og gitt ut ei single som går på radio nå. Han ikke legger skjul på at utgivelsen er inspirert av pop-punk-bandet Green Day. Hverdagens kjas og mas er tema.
Stemma til Lysne kan minne litt om Ramones, men vi tenker den ville egnet seg vel så bra til metal.
Energien her er bra, låta går i samme tempoet som inspirasjonskilden, Basket Case, men det hadde gjort seg med bittelitt mer råskap. Dette virker i alle fall veldig lovende.

Jonas Alaska

Roof Came Down
SINGER/SONGWRITER – ALBUM
Utgitt 25. september

Visesangeren fra Åmli fortsetter i samme spor som før. Her er det lite som er nytt.
Her er det kassegitarer og piano akkompagnert av akustiske trommer og et orgel her og der, som danner et melankosl lydbilde med overtydelige referanser til Bob Dylan, Joni Mitchell og John Lennon.
I enkelte av låtene, som på andresporet, Finally Free og Goodbye, låter Alaska ikke rent ulikt sistnevnte legende i stemmen.
For å koklundere, er her for få sanger som skiller seg ut nevneverdig, til at denne vil gå inn i historien.

Alex Burn

Now and Before
EDM – SINGLE
Utgitt 28. oktober

Alex Burn har fått med seg vokalist på sin siste single, Now and Before, som ligner veldig på Taylor Swift i stemmen. Det trekker veldig opp inntrykket av denne singelen, som låter kult nok, men som ikke akkurat pløyer ny mark.
Hook´et er det stadion-kvaliteter over, og egner seg til å skape minneverdige øyeblikk på festivaler og store fester, men det ligner for mye på ting som er gitt ut før.
Alex Burn kan gjøre det riktig så bra internasjonalt, dersom han finner sin signatur-sound. Likevel vil nok dette appellere til massene, fengende som det er, og godt produsert.