Evnet å overraske igjen

I morgen er siste dag av Spis ute-uka. Har du ikke vært ute og spist denne uka, bør du benytte anledningen nå – dersom det er bord å oppdrive. La Famiglia er en av restaurantene vi abefaler.

Restaurant La Famiglia kunne friste med Filetto Di Manzo Al Vino Rosso denne uken; en 200 grams saftig og mør indrefilet av okse, servert med rødvinssaus, pommes frites og grillede grønnsaker.

Uvant, men virkelig digg

Med én gang pommes frites nevnes i lag med indrefilet, tenker man hurtigmat. Det er ikke tilfelle på La Famiglia. Hvis vi skal ta pommes friten først, er dette uten tvil den beste klassiske pommes friten vi noensinne har smakt. Den er sprø, gyllen og ikke for salt.
Selv om det er litt uvant med pommes frites på en italiensk restaurant, håper vi denne finner veien inn i flere retter på La Famiglia. Vi er forelska.

Grønnsakene består av rotgrønnsaker, squash og litt gul paprika.

Mør og midt i blinken

Indrefileten er medium stekt, på etterspørsel, og er så mør at man kunne ha skjært gjennom den med en smørkniv. Smaken er himmelsk og så rik at man ikke savner noe krydder. Dersom man vil ha mer smak, kan man tilføre litt rødvinssaus som kommer i en egen liten skål. Den er laget av kjøttkraft, rødvin og litt soya, etter hva vi kunne oppfatte. Dette var midt i blinken, selv om fileten egentlig ikke behøvde det.

Den beste cappucinoen

Til dessert måtte vi forsøke det mest italienske vi kunne finne på menyen, nemlig tiramisu og cappuccino.
Restauranten har nemlig alltid vært utsolgt for tiramisu de gangene vi har vært her tidligere.
Vi håper kelneren tilgir oss for å bestille en cappuccino sent på ettermiddagen. I italia er nemlig dette en frokostdrikk som mange steder ikke serveres etter klokka 12 på dagen.
Cappuccinoen er sannsynligvis den beste vi har smakt her i byen, og er akkurat passe sterk uten å bli bitter. Melken er ikke for søt, slik den gjerne blir dersom den er laget av pulver, og var akkurat passe varm.

Tiramisuen er, om ikke den beste vi har smakt, så i alle fall helt innafor. Den er akkurat passe kremete og søt, byr på skikkelig mørk kakao og bidrar med verken for lite eller for mye tyggemotstand. Skal vi være pirkete, kunne det vært litt mer kaffesmak. Vanligvis er tiramisu også smakssatt med konjakk eller hetvin, noe vi savnet litt her.
Som garnityr var fatet blant annet pyntet med mynte, litt jordbær og kirsebærpuré, som veiet opp for den manglende konjakksmaken.

Ga absolutt mersmak

Restauranten var heldigvis ikke stappfull og det var mulig å få et bord uten forhåndsreservasjon, denne torsdagen. Kelnerne var hyggelige og bidro til å elevere stemningen. Heldigvis hadde restauranten klart å sette på noe autentisk italiensk musikk uten å ty til fryktelige, lettvinte løsninger som å spille Zucchero og Eros Ramazzotti sine norske hits på repeat.

Alt i alt ga dette mersmak, i allerhøyeste grad, og La Famiglia evnet å overraske – igjen.