Populær bryllupsbil

SØGNE: A-Ford er populær som bryllupsbil, så lenge det ikke regner. Baksetene er nemlig utenfor førerhuset – et såkalt svigermorssete. Deler er lett å få tak i, men koster det hvite ut av øynene pluss moms.

Det er en A-Ford fra 1930. A-Ford var arvtageren etter T-Ford. Når det ikke er meldt regn, er denne populær som bryllupsbil. Den har et klappsete utvendig, som på folkemunne kalles svigermorsete. Det er to seter inne og to seter ute.
– Når svigermor er med på tur, med hun sitte ute på ”benken”, forteller eieren, Rune Ludvigsen.

Det er kun tre gir forover pluss revers. Han kjører den ikke hurtigere enn i 60-70 km/t.
– Passerer du 70 er det så mange vibrasjoner. Du må ikke glemme at alternativet var hest og kjerre på den tida bilen ble rullet ut på veiene. Den bruker jeg helst til å kjøre med på landeveien.

Patina

Det er lite vedlikehold som kreves.
– Den ble restaurert en gang i tida, hvor det ble brukt originaldeler. Bilen går bare noen få kilometer i løpet av året, så det handler egentlig kun om god bensin. Da er det viktig å bruke 98 oktan, og ikke ethanol-holdig bensin som ødelegger motoren og alt som bensinen er i kontakt med. Husker du dessuten å smøre alle deler som skal smøres, holder bilen lenge.

– Den er langt ifra pen, men den er pen langt i fra. Kommer du nærme nok, vil du se noen hakk og riper, men det skal være litt patina på gamle biler. Det er nesten ingen rust på den. Den brukes jo ikke om vinteren når veien er saltet. Da står den kun i en tørr og oppvarmet garasje. Den brukes kun om sommeren når det er fint vær.

Det er en liten rekkefirer som står under panseret. Taket er ”hard top”. Klappstolen er i skinn, for å tale fukt, men innvendig er det stoff-seter. Det er slanger i dekkene og alminnelig glass i vinduene.
– Frontvinduene kan vippes ned på varme sommerdager slik at du får god lufting, men den bråker veldig. Du må også tåle litt lukt fra den, men alt dette er en del av sjarmen. Motorene den gang gikk jo ikke så rent som de gjør i dag.

Sveives i gang

Motoren har automatisk tenning, men den har også sveiv.
– I bilen er det et seks volts elektrisk anlegg, så jeg har nøkkeltenning. Jeg kan også sveive den i gang, om jeg har lyst, men jeg har aldri hatt problemer med å starte den på noe vis.

Til tross for el-anlegg er det ikke varmeapparat i kupeen.
– Det er kun en liten luke under førersetet som man kan åpne opp for å få varme fra motoren når du kjører.

Bilen har han hatt to ganger.
– Jeg byttet den vekk en gang, i en pick-up, men pick-up´en var jeg ikke helt fornøyd med. Den var litt shabby og ikke noe god å kjøre. Jeg byttet den bort i en Buick som jeg har. Etter et par år kom A-Forden til salgs igjen. Da kjøpte jeg den tilbake fra samme eieren.

Bilen kjøpte han først i Norge.
– Den har vært brukt i USA, og ble importert til Norge en gang i 1980-årene. Jeg kjøpte den ferdig restaurert, med original blå farve, og har ikke trengt å gjøre noe med den.

Kultur på hjul

Om han skulle få behov for å gjøre noe med den, er han ikke bekymret for deler. Det er nemlig en stigende interesse i statene for å ta vare på veteranbiler, slik at deler har blitt mer tilgjengelig på messer og den slags.
– Dette er kultur på hjul. Bil er en del av kulturarven som mange synes er viktig å ta vare på, spesielt siden all bilproduksjon flyttes til Østen og bilene blir mer og mer like, slik at de nesten blir umulig å skille fra hverandre. Det blir spennende å se hvilke veteranbilkonsept som finnes i fremtiden, om noen.

Nye deler finnes

A-Ford kan man dessuten bygge opp igjen med deler fra en katalog – en komplett bil, inkludert motoren, om du vil.
– I USA har de begynt å reprodusere alle originale deler igjen, men det koster jo det hvite ut av øynene pluss moms. Det er jo likevel flott for dem som har funnet et gammelt vrak i skogen som de vil restaurere.

Artikkelen sto på trykk i april.