Fjern sykdommen ved roten istedenfor å lindre symptomet!

Det foregår i dag en debatt om velferdsprofitørenes fremtidige rolle i samfunnet. Debatten har dog fått form av fokus på symptomlindring fremfor å fjerne roten til problemet. Hvordan kan et politisk system, som i seg selv er utbyttende, forsvares?

Kapitalisme er, ifølge en Karl Marx kjente verk Kapitalen, måten produksjon foregår på i et samfunn. Produksjonen foregår på en slik måte at arbeiderne, som produsenter, ikke får betalt for hva arbeidet deres egentlig er verdt. Dette «overskuddet» av verdi tar arbeidsgiveren, eller kapitalisten, ut i form av profitt. Det er her profitt kommer fra – nemlig fra den systematiske utbyttingen av arbeidernes produksjon.

Vi vet ved hjelp av Marx analyse av kapitalismens utbyttende vesen hvordan verdioverføring skjer fra arbeideren, som produserer verdien, til kapitalisten, som tar utbyttet. Kapitalisten tjener altså penger på andre menneskers arbeid – han slavebinder arbeidstaker ved å true dem med at de står uten arbeid, og dermed også uten en inntekt overhodet, dersom de ikke frivillig godtar hans rammebetingelser. På denne måten er de fleste mennesker lønnsslaver, noe som en elite på toppen av samfunnshierarkiet nyter svært godt av. Dette kan vi se overalt i samfunnet, ikke minst hos velferdsprofitørene, som skaper seg store imperium av helse- og omsorgskonsern som tar utbytte av arbeidernes, så vel som det offentliges, verdiskapning. Dette er hensikten og motivasjonen med privatisering; å systematisk overføre verdier fra folket til seg selv.

Dersom det er enighet om at velferdsprofitørers systematiske utbytting ikke er etisk holdbart, hvordan kan vi så forsvare et politisk system som støtter opp om denne form for systematisk utbytting av arbeidere, så vel som det offentlige? Debatten om velferdsprofitører går ikke langt nok. Det er ikke nok å kun kritisere deler av et system som i seg selv baseres på utbytting; vi må fjerne sykdommen ved roten, og ikke kun lindre dets symptomer. Selv om vi vil kunne begrense utbyttingen til en viss grad ved bruk av reguleringer, som for eksempel ved et eventuelt forbud av velferdsprofitører, vil vi fortsatt lide under den grunnleggende strukturen som muliggjør utbytting – nemlig den kapitalistiske samfunnsstruktur.

Et samfunn bør bygge på interessene til de mange fremfor interessene til de få. Et slikt samfunn er ikke realiserbart under det kapitalistiske systemet. Vi trenger derfor et samfunnssystem som gagner folket. Vi trenger et systemskifte! Vi trenger innføringen av en sosialistisk samfunnsorden!

Kristoffer Andersen,
Ved NKP Agder og Telemark