fbpx
Annonse:
TIL ETTERTANKE: Ragnhild Nilsen Fra Kristiansand Har Skrevet En Bok Til Ettertanke, I Følge Denne Anmelderen. Foto: Sol Nodeland.
TIL ETTERTANKE: Ragnhild Nilsen fra Kristiansand har skrevet en bok til ettertanke, i følge denne anmelderen. Foto: Sol Nodeland.

Bokanmeldelse:

Ei vakker bok til å bli klokere av

Fakta:

Forfatter: Ragnhild Nilsen
Bosted: Kristiansand
Bokas tittel: Livets tre
Utgitt: 2020
Forlag: Orfeus Publishing
Antall sider: 131

Treet finner vi i en lang rekke kulturer og trosretninger, som metafor for naturen og moder jord. Trær assosieres gjerne med liv, vekst, fruktbarhet og gudommelighet.

Det som ikke visner

Hva er så Livets tre? I tillegg til å være en ypperlig tittel på Ragnhild Nilsens bok, gjenspeiler tittelen på mange måter den livskunnskapen som denne vesle boka er full av. Livets tre er symbol på det som ikke visner, og som bærer i seg uante muligheter. I språket er Livets tre en frase som peker mot de muligheter vi mennesker har til å leve betydningsfulle og gode liv. Boka, Livets tre, blander humor og alvor, og byr på trøst og gjenkjennelse. Den språklige symbolikken er livstilførende, og flere av tekstene i Livets tre gir oss ansporinger til hvordan vi kan finne trøst, mening og glede i livet.

Poetiserende

Livets tre har en  tydelig poetikk fundert på raushet og nærhet, der fortellerstemmen er til stede med øyne og ører i naturen. Noen av tekstene er skjønnlitterære, andre har en essayistisk stil. Felles for dem alle er at de har et språk som gjør forståelsen lett tilgjengelig. Budskapet i disse tekstene er ikke vanskelig å få tak i, selv om noen av dem kan åpne for flere tolkninger. Livets tre er ei poetiserende bok, med allitterasjon, kontraster, metaforer og symboler som viktige virkemidler. Leseren vil ofte kunne nikke gjenkjennende til det Nilsen skriver.

Et stykke natur” er en av bokas tekster, en dialog mellom mor og barn:

“Mor, hvorfor er jeg lei meg i dag når jeg var glad i går?
Fordi du er et stykke natur, med vårdager, høstdager,
sommervarme og vinterkulde i deg.

Blir jeg glad igjen?
Ja, mitt barn, så sikkert som at det etter hver natt
kommer en ny morgen, vil gleden banke på døren din igjen.
Ha tillit når den kommer, og slipp den inn.”

Her er de siste linjene av en annen og noe lengre tekst fra boka:

“Jeg står i et paradigmeskifte.
Jeg beveger meg fra å se på naturen som noe dødt og
hardt som jeg kan herse med,
til å erkjenne at naturen er noe sterkt og levende jeg
bør respektere og samarbeide med.
Jeg er selv natur.”

I Å omfavne et tre oppfordrer fortelleren oss til å holde oss jordnære: «Og selv om du skulle nå store høyder, sier treet, behold bakkekontakten. Gjennom bakken bærer du høyden. Gjennom høyden fornemmer du bakken. Slik skaper du balanse i ditt liv.»

En av tekstene avsluttes med at fortelleren inngår en pakt med treet:

“Jeg beundrer deg vakre tre. For din ro, din tålmodighet og
din vilje til liv, på tross av avskoging, uverdige branner og menneskers grådighet.
Jeg vil plante et tre for hvert år du lar
meg leve og få bidra til vekst og modning for dine skoger.”

Til ettertanke

Budskapet og moralen som formidles i de ulike tekstene, setter oss som lesere i ettertanke og gir nye perspektiver på livene vi lever. “Livets tre” er ei bok som fokuserer på mennesket og naturen. Nilsen styrer unna klisjeene og tar i bruk et originalt og levende språk som bærer fram innholdet og kommuniserer med leseren.

Skogsbad

I teksten, En tur i skogen, bruker forfatteren uttrykket å ta seg et skogsbad. Hva skal vi legge i det? Jeg tolker det som å gå (eller jogge) en tur i skogen for å tenke klarere og la nye idéer få spire. Uttrykket stammer fra Japan, ifølge forfatteren. Man tar seg et skogsbad for å komme i balanse. Undersøkelser har påvist store helsegevinster av jevnlig å gå en tur i skogen. Til og med å ha synlige trær utenfor vinduet har vist seg å være positivt for den mentale helsa, skriver forfatteren, og avslutter med det retoriske spørsmålet: Er det ikke underlig hvordan mennesker og trær hører sammen?

I de lyriske tekstene spenner verselinjene opp dialogen mellom naturen og menneskene og tydeliggjør naturens påvirkning på oss. Vi blir minnet på sammenhengen mellom naturen og livet og hvor viktig trær og skog er for planeten vi lever på. Verselinjene gir oss dessuten et lyrisk gjenskinn av de vakre akvarellene som løper parallellt med tekstene gjennom hele boka. På den måten kommer også naturens betydning for kunsten fram.

Det litterære motivet er delt inn etter årstidene; høst, vinter, vår og sommer. Dette fungerer bra med tanke på å berike sinnet, berøre sansene og befeste skjønnheten i helt vanlige og hverdagslige opplevelser gjennom et helt år. I teksten, Midtvinterdemring, befinner vi oss i den delen av boka som har vinteren som bakgrunn:

“Dagen foldet seg ut
av en lav himmel
som en enkel, ren tone

Varme av samtalens nærhet
vandret vi inn i skogens vinterdvale
og fant den sjeldne, hvite rosen
som blomstrer i snøen.”

Akvareller illustrerer

Marianne Andresens akvareller illustrerer tekstene, og visualiserer på den måten årstida de enkelte tekstene er knyttet til. Akvarellene, med motiver hentet fra skogen, fungerer svært bra som tekstillustrasjoner og gjør boka stemningsfull, fargerik og fin.

Oppsummering

Raghild Nilsen evner å gjøre trær til sterke symboler på våre egne liv, og hun skriver vakkert om menneskets forhold til naturen og de nære forbindelser. Livets tre er ei bok som beveger oss til å hegne om livet rundt oss og til å ta vare på oss selv og andre. Tekstene er estetiske samtidig som de formidler viktig kunnskap, og de framstår som både dypt personlige og erfaringsbaserte. 

“Livets tre” er en hyllest til naturen, og ei bok for oss som er glad i skogen og alt som lever der. I tillegg er den ei eksistensiell bok hvor vi kan søke etter spørsmål som vi kanskje ellers ikke ville fått tak i, eller ikke ville funnet svar på. Noen av tekstene i boka er rent estetiske, egnet til å gi oss gode øyeblikk. Andre er fulle av livsvisdom, egnet til å utvide vår egen horisont.